Buffersone, skjerming og avstander

Buffersoner

En del av sakene vi behandler hos Statsforvalteren er knyttet til gravplassenes naboskap. Mange gravplasser og kirkesteder ligger sentralt – de har ofte vært med helt fra etableringen av stedet.

Aktivitetene i naboskapet virker lett inn på gravplassens kvaliteter. Folk som besøker en gravplass, kan være sørgende og sårbare – det kan være godt å kunne trekke seg tilbake fra direkte innsyn eller påtrengende støy. Regulert areal til utvidelse eller ny gravplass skal om mulig også omfatte en buffersone mellom gravplassareal og naboskap (gravplassforskriften § 2).

Om det ikke er mulig å ha en buffersone omkring gravplassen, må det legges opp til skjerming inne på gravplassen – eller en kombinasjon. Løsningen for en slik buffersone vil variere fra sted til sted. Ofte omfatter en buffersone skjermende vegetasjon, busker eller trær. Andre ganger er det hensiktsmessig med et tett gjerde. Plenområder og gangveier kan være gode overganger. Hus tett på gravplasser bør ikke være for høye, store vinduer og terrasser bør ha utsikt i andre retninger. Lekeplasser for småbarn er ofte greit, men skateramper kan være mer krevende. Landbruksområder er tradisjonelle og vanligvis gode naboer, men dyr og gjødsling kan være utfordrende. En trerekke kan gi en opplevelse av beskyttelse.

Buffersoner fastsettes i arealplanprosesser og vedtas av kommunen etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Buffersoner er ikke regulert med fastsatt antall meter, de må tilpasses etter de lokale forholdene. De kan markeres på plankart eller «bare» være egnede planbestemmelser. Gravplassmyndigheten har anledning til å uttale seg og statsforvalteren har innsigelsesrett.

Internavstander

Inne på gravplasser gjelder de samme hensynene; sørgende og andre sårbare har ofte behov for å trekke seg tilbake og være i fred. Det kan føles godt og beskyttet å sitte under et tre og ha litt avstand til naboen.

Det skal minst være 3 meters avstand mellom en bygning og den nærmeste graven (gravplassforskriften § 7). De som besøker graven, skal kunne ha luft og rom omkring seg. Når noe skal gjøres med bygningen, for eksempel maling med oppsetting av stillas, bør dette kunne gjennomføre uten at det kommer i konflikt med de nærliggende gravene.

Tilsvarende 3 meters avstand anbefaler vi at det er mellom inngjerdingen av gravplassen og de nærmeste gravene. Gjerder og murer må fikses og ordnes, hekker klippes. De som har graven sin «ytterst ved gjerdet», skal også ha et godt sørgested.

Ved inngangspartier til kirker og andre steder der folk samles, bør det også være litt åpent areal uten graver. Småbarn bør kunne bevege seg litt og noen har behov for en benk. Vi må unngå at folk må gå inn på gravfeltene for å møtes - eller for å fotografere brudeparet.

Men orden og verdighet handler også om at «Det skal være god framkommelighet for båreprosesjon, publikum og teknisk utstyr til alle gravfelt, […]» (Gravplassforskriften § 7). Internveiene kan være både brede prosesjonsveier og gresskledte gangstier.

Avstander fra internvei til grav bør være minst 1 meter. Brede prosesjonsveier med mye gangtrafikk bør ha vesentlig mer. Det kan være leit og vanskelig å sørge ved en grav med folk som passerer tett på. Hos statsforvalteren har vi også hatt noen triste henvendelser om graver der «beina» har kommet under grusen eller gravminnet står inne på gangstien. Selv ganske ryddige internveier kan forandre litt bredde eller trasé med tida. En tydelig kantsone kan også være til hjelp ved snørydding.

Vær også oppmerksom på tilstrekkelige avstander ved vannposter, benker, lyktestolper, avfallspunkter og lignende. Det må kunne gjennomføres fysiske tiltak som grunnarbeider og graving, uten å komme i berøring med eksisterende graver. Og «enka» må kunne være ved graven - med orden og verdighet, uten andres vannsøl eller oppleve at en benk er plassert halvveis inne på den. Hold på meteren også her – eller helst litt mer!

Hva om disse avstandene ikke er på plass?

Slutt med å tilvise nye graver der det ikke er plass nok. Gravplassmyndigheten bestemmer hvilke graver som skal tas i bruk (gravplassloven § 7). Marker tydelig på gravkartet at graven utgår. Enkeltgraver som fjernes på denne måten, er ikke en endring som skal godkjennes av Statsforvalteren.

Er graven festet eller fredet, bør det vurderes om det er grunnlag for at forvaltningen kan si nei til fornyelse av festeavtalen «Et feste kan fornyes dersom […] fornyelse ikke vil vanskeliggjøre en forsvarlig drift av gravplassen.» (Gravplassloven § 14) God kommunikasjon, helst i god tid før det er aktuelt med festefornyelse, vil være en fordel.

Hvis det er aktuelt benytte en «utsatt» grav på nytt i en festeperiode, kan det være tjenlig å legge aktivt til rette for navneflytting (gravplassforskriften § 21). Da gravlegges den avdøde i en ny grav et annet sted på gravplassen. Eksisterende gravminne flyttes til den nye graven der det påføres navnet til den avdøde slik som ellers. Vi anbefaler imidlertid at den aktuelle festeren blir kjent med et slikt alternativ i god tid, helst før det er et dødsfall. Forvaltningen bør bidra ved selve gjennomføringen.

Unntaksvis er det anledning til å søke departementet om dispensasjon fra bestemmelsen om at det ved flytting av navn (gravminne) skal det settes på en eksisterende grav, slik at flytting av gravminnet kan skje til en tom grav (gravplassforskriften § 21). Gravfreden står sterkt i landet vårt, hensynet til avstander er vanligvis ikke sterk nok grunn for flytting av gravlagt (gravplassloven § 7).

Enkelte ganger må forvaltningen bare ta tida til hjelp og «gå rundt». God kommunikasjon med de som berøres, er imidlertid både lurt og nødvendig. Den aktuelle graven har blitt tilvist «en gang» - selv om det kan være lenge siden.