Skal skrive doktorgrad om Norges krematorier

Fredrik Berg tror grunnen til at krematoriene har blitt oversett i forskningen kan være de utfordrende eller negative assosiasjonene krematoriet bærer med seg.

– Folk forbinder ikke nødvendigvis krematoriet med de arkitektoniske impulsene eller kunstnerne som har utsmykket dem.

Berg forteller at han etter å ha jobbet med gravkapeller hos NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) i flere år, ble oppmerksom på krematorienes egenart og mener at de fortjener et eget prosjekt og å bli behandlet på sine egne premisser.

Lite konsensus og få føringer

Målet med forskningsprosjektet er å utforske de norske krematorienes utforming og utsmykning som representanter for modernismen i en nordisk og internasjonal arkitekturhistorisk kontekst. Berg planlegger å lage en katalog over alle krematorier bygd før 1960.

Berg forteller at han allerede har kommet over mye spennende stoff, ikke minst om prosessen fra idé til ferdig bygning.

–  For flere krematorier ble det utlyst arkitektkonkurranse hvor alle de store arkitektene var med. Dette plasserer krematoriet midt i norsk arkitekturhistorie. Samtidig er det interessant å se de ulike forståelsene av hva et krematorium er og skal være. Kildematerialet avslører lite konsensus og få føringer for hvordan et krematorium skulle utformes og utsmykkes.

Kartlegge historisk materiale

Foreløpig er doktorgradsprosjektet i en tidlig fase. Berg tilrådte stipendiatstillingen på Universitetet i Oslo nå i høst. Den ferdige avhandlingen skal etter planen være ferdig om tre år.

– Både arkitektonisk og historisk har krematoriene betydd mye, ikke minst for utviklingen av gravferdsseremonien i det 20. århundre. Krematoriet er en bygning med en viktig rolle i samfunnet og Norges historie, men som det er forsket lite på.

– Jobben nå i startfasen blir å konkretisere og avgrense oppgaven samt kartlegge så mye historisk stoff som mulig. Selv om det ikke er skrevet mye om krematoriene tidligere, finnes det store mengder kildemateriale i ulike arkiver.

Han nevner korrespondanse mellom kommuner, arkitekter og Norsk kremasjonsstiftelse.

– Fordi krematatoriene er resultat av store, gjerne interkommunale prosjekter er arkivmaterialet stort og delvis uoversiktlig. Interessante kilder kan befinnes seg i en rekke ulike arkiver.

Berg oppfordrer derfor ansatte rundt omkring på landets krematorier og kirkekontor til å ta en ekstra runde og se hva som kan finnes av nedstøvede tegninger og dokumenter.

Fredrik Berg kan kontaktes på: fredrik.berg@ifikk.uio.no