Egnet jord til kistegraver. Nå vet vi mer.

Vi har gravlagt mennesker i Norge i hundrevis av år, og Norge er langt fra i en unik situasjon. Paradoksalt nok har det likevel vært svært liten forskning på dette feltet, og den kunnskapen som har sirkulert har vært empirisk basert. Selv om det har vært utarbeidet forslag til jordkvalitet, har dette ikke blitt tatt inn i gravplasslovgivningen i Norge. Det har medført store variasjoner i hvordan gravplassene fungerer.

Prosjektet «Egnet jord til kistegraver» ble satt i gang for å finne årsaker til dette, og enda viktigere, nøkkelfaktorer der nedbrytning har vært fullgod. Graver i Bergen, Bærum, Oslo, Sandnes, Stavanger og Trondheim ble åpnet og undersøkt, jordsmonn nøye analysert, og nedbrytning vurdert.

Tett leirjord kan virke forseglende

Vår forståelse av kistegravjord har dermed ekspandert. Vi fikk se hvordan tett leirjord kan virke forseglende. Vi fikk se at komprimerte jordsmonn og tette jordlag drastisk kan hindre lufttilgang. Gjennom prosjektresultater vet vi nå hvilke fraksjoner av jordpartikler som bør inngå i en kistegravjord. Ikke overraskende var sand den store vinneren, men nå har vi en kornfordelingskurve som gravplassmyndighetene kan sammenligne sine masser med, og bruke når de trenger å ta inn masser utenfra.

Positiv effekt av trær og busker

Vi har nå sett de positive effektene av trær og busker med dype røtter. Røtter søker seg ned til kiste, og røtter trenger både vann og næring. Der røtter er, skapes det biologisk aktivt jordsmonn. Ikke overraskende, der det var dype røtter, var det lite eller ingen rester av bløtdeler.

Problemer med vann

Flere plasser var det problemer med vann; overvann, stagnert vann, graver våte som badekar. I noen tilfeller var årsaken manglende drenering. Fjellknauser og kuttede drensrør fra veiutbygging var blant årsakene som ble påvist å kunne stanse nedbrytningen av gravlagte mennesker. Når disse problemene ble identifisert, kunne man dra ut den metaforiske proppen i badekaret, og tømme jordsmonnet for overflødig vann.

Vi har blitt litt klokere

Vi har blitt litt klokere. Vi har vist vitenskapelig hva slags sand som bør benyttes. Vi har vist at god jordstruktur og trær med dype røtter kan hjelpe transport av luft og vann, og forbedre nedbrytningsforholdene. Vi vet at i tillegg må vann drenere ut av feltet. Fortsatt er det mye vi kan finne ut. Det er mange ting vi ønsker å studere videre. Men dette prosjektet har vært en start for å skaffe fungerende graver og gravplasser.