En grønn og stille oase omringet av næringsområder

Da Alfaset gravlund, som ligger sentralt plassert midt i Groruddalen i Oslo, ble bygget ut på 50- og 60–tallet, var stedet omkranset av åpne enger og jorder. I dag er gravplassen omringet av store næringsområder og veier med relativt mye trafikk.

Til tross for dette oppleves Alfaset gravlund som en grønn og stille oase, mye på grunn av sin størrelse, sin topografi og på grunn av sin flotte ramme av store trær og skjermende vegetasjon.

Da Grindaker påbegynte prosjektet med utvidelse av Alfaset gravlund hadde det i lengre tid vært et stort behov for nye tilrettelagte graver for muslimer i Oslo øst. Når andre ønskede arealer ikke ble frigjort på grunn av pågående omregulering sørøst i Oslo, var Gravferdsetaten nødt til å finne nye arealer raskt. Alfaset gravlund hadde et areal innenfor gravplassen som for tiden ble utnyttet til gressproduksjon for dyr. Det var egentlig ikke planlagt å bygge ut denne delen allerede nå, men på grunn av at andre arealer ikke var tilgjengelig ble det gjort et vedtak på å bruke dette området i stedet. På grunn av størrelsen på arealet, ble det planlagt både en del tilrettelagt for muslimer og en del med graver for andre religioner og livssyn.

Alfaset gravlund har blitt bygget ut i omganger, og det forelå en overordnet plan for denne delen av gravplassen fra tidligere. Det var derfor naturlig å fullføre de overordnede tankene fra den gamle planen inn på det nye området og gi det nye utvidelsesarealet et arkitektonisk språk som spilte sammen med det eksisterende. Den overordnede ovale stiformen videreførtes inn på utvidelsesarealet og bandt sammen ny og gammel del. Det nye sekundære buede stisystemet følger terrenget og skaper en harmonisk rytme gjennom hele gravplassen. Stiene går gjennom flere oppholds- og samlingsplasser som har forskjellige størrelser og uttrykk. Sammen skaper disse et stisystem med forskjellige romlige og opplevelsesmessige kvaliteter. Samlingsplassene underletter orienteringen og skaper sammenheng og kontinuitet. Forbindelsen mellom utvidelsesarealet og eksisterende gravplass er i tillegg forsterket med en slyngende gangvei i aksen fra minnelunden på den gamle delen. Gangveien fanges opp av en sentral plass, som tar godt imot de besøkende fra alle retninger, og er i tillegg tilknyttet parkeringsplassen.

Beplantning

Den nye beplantningsstrukturen ble planlagt med utgangspunkt i å skape et nytt rom som samlet gravplassen og omsluttet den til en enhet, avskjermet fra omgivelsene med tung trafikk og næringsbebyggelse. Beplantningen omslutter utvidelsesarealet og forbinder det med den eksisterende gravplassen. Trærne som er plantet på voller rundt det nye arealet, skal vokse seg store og skape en følelse av vegger i et lukket rom og gir derved en rolig stemning. Vollene bidrar i tillegg til skjerming mot støy fra omkringliggende veier. Langs den slyngende gress-stien i midten av arealet er det plantet en stor mengde kirsebærtrær med en undervegetasjon av prydgress og stauder som vekker minner om stedets tidligere jorder og beitemark. Rundt de øvrige samlingsplassene er det plantet en variasjon av stauder og prydgress for å gi farge og forsterke årstidsvariasjonene. Vegetasjonen gis frihet til å utvikle seg dynamisk over tid og det er valgt planter som tiltrekker seg fugler, sommerfugler og pollinerende innsekter. På den måten tilføres området egen biodiversitet samt opplevelsesmessige og rekreative verdier. Resultatet blir et varierende, men sammenhengende landskap og et unikt miljø.

Muslimsk del

Den muslimske delen av gravplassen er bygget i sør og er direkte koblet til det overordnede stisystemet og helt i nærheten av den nye parkeringsplassen. I tilknytning til de muslimske gravfeltene er det planlagt en egen seremoni-/samlingsplass som vil romme mange mennesker for seremoni før begravelsen. Plassen kan fungere som en møteplass ved store anledninger. Belegget på plassen er et natursteinsbelegg som er lagt i et mønster inspirert av bønnetepper og som gjennom sitt mønster viser retningen mot Mekka. Dette for å underlette orienteringen under seremoniene. På plassen finnes et opphøyet granittelement hvor kisten kan stå under seremonien. Kistesteinen er orientert mot Mekka. På plassen er det planlagt uformelle sitteplasser som inviterer til opphold etter seremonien eller til bruk for de eldre under seremonien.

Terrengbearbeiding og tekniske anlegg

Terrengmessig var eksisterende areal noe bratt i forhold til universell utforming. For å bedre forholdene på den nye gravplassen i forhold til tilgjengelighet, ble store deler av arealet fylt opp for å slake ut fallet. Ettersom grunnforholdene på utvidelsesarealet bestod av mye leire, ble det gjort et vedtak på å skifte ut eksisterende masser med mer drenerende masser for kistegravfeltene. På grunn av at arealet allikevel måtte arronderes og fylles opp for å tilfredsstille stigningsforhold i henhold til universell utforming, kunne kostnadene reduseres ved at kostnader for utsjakting av masser kunne minimeres.

Det er lagt drensledninger i nedkant av alle gravfelt som føres i samleledninger ned til et fordrøyningsmagasin under den nye parkeringsplassen. Det er opparbeidet nye plasser for vannposter, restavfall og kompost i tilknytning til gravfeltene. Arealet er planlagt med vanningsanlegg. Det er videre tilrettelagt for tinestrøm i nærheten av alle gravfeltene. Langs hovedstien og parkeringsplassen er det satt opp lave lysmaster.

En del av driftsområdet lå siden tidligere lengst nordvest straks utenfor utvidelsesarealet. Området lå godt skjermet og lavere enn resten av gravplassen, omkranset av murer. I forbindelse med anleggsarbeidene på det nye utvidelsesarealet ble området inngjerdet og det ble etablert beplantede voller rundt området for å skjerme dette fra den øvrige gravplassen.

I forbindelse med byggesaken stilte Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune krav om at prosjektet måtte søke om utslippstillatelse fra Fylkesmannen for overvann og drensvann fra gravplassen. Dette med bakgrunn i at overskudd av overvann og drensvann fra fordrøyningsmagasinet ble ført videre til overvannsnettet og ut i Alnaelva. NGI har med bakgrunn i dette utarbeidet en miljørisikovurdering i forbindelse med prosjektet. Denne viser at konsentrasjoner av forurensningsstoffer i overvann og drensvann som slippes ut til overvannsnettet, er meget lave, og prosjektet fikk dermed tillatelse til planlagt utslipp.