Fant freden i det grønne

Faren er museumsmann, men det var han som sendte e-posten som fikk Bjørn Rekdal Solberg inn på riktig spor.

– Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så snakket jeg med faren min, og jeg sa at kanskje jeg kunne bli gartner, forteller han. – To–tre dager senere sendte han meg mail om hva jeg kunne gjøre for å bli det.

Han kom inn på Natur videregående skole. – Før det hadde jeg jobbet på lagerutsalg og med telesalg. Det er grusomt. Sjeleknusende, sier han om livet som telefonselger. – Men mindre du er den aller beste på arbeidsplassen, må du jage, jage, jage hele tiden. Det er så slitsomt!

Variert

Nå, derimot, beskriver han arbeidslivet som veldig beroligende og fredfullt. Han kom til Østre gravlund i Oslo på praksis fra skolen. Der likte han seg så godt at han søkte om å få bli på heltid. Nå er fagbrevet på plass og jobben i sommerhalvåret sikret.

– Jeg liker å gjøre veldig mye variert, sier han. – Kantklipping, sittegressklipper, trimming av hekk, luking, planting av trær og blomster. Siden det er den tredje sesongen min og jeg er utdannet som gartner nå, kan jeg også hjelpe til litt med dem som er helt ferske.

3000 graver

Stell av gravene er en oppgave som alle kollegene er med på. Østre gravlund har over 3000 graver som de ansatte skal stelle. – Først rydder vi fjorårets planter. Så er det spadevending, planting og to til tre lukerunder. Det spørs hvor mye som er nødvendig. Så kommer høstpynten hvis folk har bestilt det, også. Da er det å ta opp planter, spadevende og plante på nytt, forteller han.

Sesongen på gravlunden varer fra begynnelsen av mai til slutten av oktober. – Noen har kortere sesong – gjerne skoleelever og universitetsstudenter. Så er det noen korttidsansatte, ofte ungdommer fra bydelen, sier Solberg. Lukerundene tar gjerne en uke for seks til åtte personer. – Vi luker halve dagen, fra morgen til lunsj. Det hjelper veldig på motivasjonen at vi er flere, konstaterer han. Tidligere har han gjort samme jobben som én av to. Det var tyngre.

I sin egen boble

Men hvordan kan det være fredfullt å arbeide rett ved siden av E6 inn mot Oslo sentrum? – Du går inn i din egen boble. Du blir vant til bakgrunnslyden. Enten du jobber i team eller alene – enten du snakker med kolleger mens du jobber eller bare er for deg selv og hører på musikk eller podkast eller ingenting, sier Bjørn Rekdal Solberg.

Det hjelper godt at menneskene han møter, er hyggelige og positive: – Publikum generelt er kjempehyggelige. 99 prosent av det du får, er positive tilbakemeldinger. Jeg tror ikke det er så mange yrker som har det slik, slår han fast.

Følelser og logikk

Møtet med mennesker i sorg eller refleksjon er ikke en del av utdanningen. Gartner Solberg ser da også at enkelte ganger møter han mer følelser enn logikk.

– Det er fullt forståelig. Hvis noen er på et dårlig sted og klager, så er det ofte fordi de vil bli hørt. Da hører vi på dem snakke, og så får vi ordnet det. Enten det er litt ugress eller det er vanning, så får vi snakket med dem, og så ender det opp med en god tone selv om det er noe «galt», sier han.

– Det er jo mye følelser her. Enten det er en død som skjedde for en måned siden eller for ti år siden, så er det samtaler.

Noen ganger bidrar været til at det blir ekstra emosjonelt: – I fjor var det to måneder hvor det ikke regnet, slik at det ble vanningsrestriksjoner. Da blir det en del døde planter her og der, konstaterer han. Han har full forståelse for at det gjør noe med hvordan folk føler seg, men det går også veldig bra når de får snakket litt.

Vann og forskning

Apropos vanning: Bjørn Rekdal Solberg synes det er veldig morsomt å få være med på prosjekter og forskning på gravlunden: – I forfjor, da det ikke regnet i hele mai og juni, hadde vi et vannprosjekt. Vi håndvannet hver eneste grav der de hadde bedt om vanning, og alle blomsterbedene og de nye trærne. Det tok en uke eller mer med to personer. Så satte vi nesten ikke på sprederne. Da vi sjekket på slutten av sesongen, hadde vi vel spart 95 prosent av vannet, forteller han.

Østre gravlund har «Vannskrekk 2030»-prosjektet for å prøve å kutte ut all bruken av drikkevann til vanning. Der prøves det ut blomster som tåler tørke, gravbedene plantes annerledes og det prøves ut selvvannende gravstøtter og oppsamling av regnvann fra takene.

– Veldig morsomt. Hvis du er interessert og ønsker å bli involvert, så er det høyde for det her, sier han og roser også kollegene på Østre og de andre gravlundene. De har bakgrunn fra mange forskjellige yrker. – Plutselig er det noen som finner på noe genialt, og så har du lært noe helt nytt, sier han.

Trær og flom

Solberg snakker også om forskning på trær, hvordan folk blir roligere rundt trær – psykologi. Men også om nedbrytning. – Jo nærmere et tre en kistegrav er, jo fortere komposteres kroppen. På grunn av mikroliv og luft. Ellers er det masse leire her. Når vi graver opp, så finner vi jo bein. Det er blitt en hverdag for meg, men trærne hjelper jo ekstremt mye på kompostering, sier han.

Trærne på Østre gravlund er med på å sørge for at det ikke blir oversvømmelser, både på gravlunden og nedover på Helsfyr. – De sier at det koster for mye å bruke noen millioner på trær og grønt. Men se på hvor mange milliarder som det kan bli ødelagt for i sentrum når det blir oversvømmelse, sier Solberg.

På Google Maps

Ofte har gravlunden hjelp fra ungdom eller unge voksne som trenger arbeidserfaring. Veldig givende, mener gartneren. Han synes det er viktig at flere får vite hvorfor det er viktig å plante trær. – At man har litt eierskap. De trærne vi planter, kan bli eldre enn barnebarna deres, sier han.

– Jeg var med på en treplanting med Oslotrær og femte-sjetteklassinger fra Trasop skole. En av de morsomme tingene å si til ungene, er at du kan se dette på Google Maps om fem til ti år. Du gjør en endring som det går an å se på satellittbilde. Det gjør det morsomt for dem. Ser du hele gravplassen, så ser du en diger, grønn sirkel som er et tre.

Butikk og borettslag

Snart er det slutt på vekstsesongen. De siste vintrene har Bjørn Rekdal Solberg arbeidet i butikk og i borettslaget der han bor. – Vi har ganske stort hageområde. Der har jeg jobbet med styret for å planlegge hage og ting som kan settes inn, forteller han.

– Det er veldig givende, siden jeg har litt eierskap til det. Jeg har vokst opp på Frogner, midt i byen, men nå bor jeg på Torshov på syvende året, sier gartneren på Østre gravlund.