Forberedende klagesaksbehandling

Når lokal gravplassmyndigheten fatter et enkeltvedtak, kan dette normalt klages på til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. I orienteringen om vedtaket skal gravplassmyndigheten blant annet gi opplysning om klagerett.[1] Dersom det kommer en klage, skal gravplassmyndigheten forberede klagesaken. Enkeltvedtak som er truffet av gravplassmyndigheten eller kommunen etter gravplassloven eller etter regler i medhold av loven, kan i utgangspunktet påklages til Statsforvalteren. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark behandler slike klager for hele landet.

Om enkeltvedtak som kan påklages

Det er «enkeltvedtak» som kan påklages til Statsforvalteren. For å vurdere om noe er et «enkeltvedtak» må man vurdere om det man står ovenfor er omfattet av forvaltningsloven § 2 første avsnitt bokstav a til b, se utklipp. I de fleste tilfellene er det nokså klart om noe er et «enkeltvedtak». Men i andre tilfeller kan det være vanskeligere å vurdere. For noen avgjørelser er direkte sagt at de ikke kan klages på, for eksempel gravplassmyndighetens avgjørelse om å forlenge eller forkorte gravleggingsfristen.[2] Nedenfor forutsetter vi at vi har å gjøre med et enkeltvedtak som kan påklages, og at det ikke er formelle grunner som gjør at saken skal avvises.[3] Eksempler på enkeltvedtak som kan påklages er gravplassmyndighetens avgjørelse ved uenighet om hvem som skal overta festet når fester dør. Et annet eksempel er der lokal gravplassmyndighet avslår en søknad om å sette opp et ekstra gravminne på et gravsted bestående av to kistegraver.

Hva skal gravplassmyndigheten gjøre når det kommer inn en klage?

Av forvaltningsloven § 32 følger det at klagen skal settes frem for det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket, noe som betyr at klagen skal til gravplassmyndigheten lokalt. Inneholder klagen feil eller mangler, setter gravplassmyndigheten en kort frist for rettelse eller utfylling.[4]

Når en fullstendig klage har kommet inn, er forvaltningsloven § 33 den sentrale bestemmelsen som gravplassmyndigheten skal forholde seg til, se utklipp.[5] Kort og kanskje noe upresist sagt betyr § 33 at lokal gravplassmyndighet må behandle samme sak i to omganger. Av det første avsnittet følger det at forvaltningslovens regler om saksforberedelse ved enkeltvedtak og regler om enkeltvedtaket gjelder når ikke annet følger av § 33. Videre skal gravplassmyndigheten gjøre de undersøkelser klagen gir grunn til. Når gravplassmyndigheten går gjennom klagen og vurderer momentene i den, kan det lede til at gravplassmyndigheten må gjøre nærmere undersøkelser. Nye momenter av mulig betydning for resultatet i saken må utredes slik at gravplassmyndigheten oppfyller kravene til utredning av saken i forvaltningsloven § 17.

Dersom gravplassmyndigheten finner klagen begrunnet og det er hjemmel for å endre eller oppheve enkeltvedtaket som er påklaget, må gravplassmyndigheten følge saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak for det nye vedtaket på vanlig måte, blant annet i tråd med forvaltningsloven § 17. Blant annet vil det som oftest også da være nødvendig å forhåndsvarsle en motpart som ikke ønsker at det første vedtaket endres eller oppheves. Ved motparter gjelder det uansett egne regler etter § 33 tredje avsnitt.

Dersom gravplassmyndigheten ikke endrer eller opphever enkeltvedtaket som er påklaget, skal dokumentene i saken sendes Statsforvalteren så snart saken er tilrettelagt, dvs. når gravplassmyndigheten har gjort ferdig den forberedende klagesaksbehandlingen. Dersom gravplassmyndigheten gir Statsforvalteren en supplerende uttalelse til saken, skal partene normalt få kopi av denne uttalelsen.[6]

Særlig om taushetsbelagte opplysninger

Klagesakene etter gravplassloven inneholder som oftest taushetsbelagte opplysninger. Gravplassmyndigheten må verken sende eller legge opp til at denne type opplysninger sendes usikret på e-post, enten det er til parter, Statsforvalteren eller andre. Når det gjelder parter, vil de som utgangspunkt ha rett til å se dokumenter med også taushetsbelagte opplysninger om eksempelvis motparter.[7] Dersom gravplassmyndigheten gjør en part kjent med slike opplysninger enten direkte eller som kopi av brev, plikter gravplassmyndigheten å gjøre oppmerksom på at parten bare kan bruke opplysningene i den grad det er nødvendig for å ivareta partens interesse ("tarv") i saken.[8]

Fotnoter

[1] For mer, se forvaltningsloven § 27.
[2] Kommunens enkeltvedtak etter gravplassloven § 9 tredje avsnitt ifb. uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, kan ikke påklages.
[3] Se forvaltningsloven § 33 andre avsnitt tredje setning. For eksempel skal en sak avvises dersom det ikke er et enkeltvedtak som påklages. Vi går ikke nærmere inn på temaet "avvisning" her.
[4] Forvaltningsloven § 32 siste avsnitt.
[5] Her går vi ikke nærmere inn på ev. delegering internt hos gravplassmyndigheten. I utgangspunktet ligger myndigheten hos kommunestyret ved kommunal forvaltning, det kirkelige fellesrådet i kommuner med flere sokn eller menighetsrådet i kommuner med ett sokn.
[6] Se unntaket knyttet til forvaltningsloven § 19 i § 33 fjerde avsnitt andre setning.
[7] Det er en del begrensninger i denne retten etter forvaltningsloven § 19.
[8] For mer, se forvaltningsloven § 13 b andre avsnitt.

Kristian Døvik

Seniorrådgiver
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark