Fredning av Sofienberg jødiske gravlund

Mandag 19. desember offentliggjorde riksantikvaren at den jødiske gravplassen ved Sofienbergparken i Oslo får status som fredet. Fredningen omfatter gravene, gjerdene, trærne og et område rundt gravlunden. Fredningen er et resultat av riksantikvarens fokus på jødiske kulturminner som startet i 2020. En satsing i samarbeid med Jødisk Museum og det Mosaiske Trossamfund.

Først i landet

Gravlunden var den første jødiske i landet da den ble tatt i bruk i 1885, og er bortimot uforandret siden den sluttet å være en aktiv gravplass. Den er knyttet til den tidlige jødiske innvandringen, og er det eldste kulturminnet knyttet til den jødiske befolkningen i Norge. Den var i all hovedsak i bruk før andre verdenskrig, og er en historisk kilde til familier som senere ble utslettet under holocaust.

Fredningen innebærer at gravlunden er beskyttet mot inngrep. I følge kulturminneloven er det ikke tillatt å rive eller flytte noe av det som omfattes av fredningsvedtaket. Alle typer tiltak som går utover vanlig vedlikehold vil kreve dispensasjon fra Byantikvaren.

I den politiske høringen om fredning uttalte Oslo kommune seg positive til Riksantikvarens satsing på kulturminner knyttet til jødisk liv og historie. Kommunen mener at Sofienberg jødiske gravlund er en vesentlig representant for jødisk kultur og tradisjon i Norge, og har svært høy kulturhistorisk verdi.

De første jødiske innvandrerne

Få år etter at forbudet mot jødisk innvandring ble opphevet i 1851, bosatte et 20-talls personer seg i området rundt Grünerløkka. Snart behøvde de et gravsted, og noen av familiene fikk kjøpe plassen ved siden av Sofienberg kirke, som utgjør 645 kvadratmeter. I 1869 ble den skilt ut fra Sofienberg gravlund. Eierskapet ble overtatt av det Det Mosaiske Trossamfund i 1892.

De første som ble begravet her var Elsa Sarah Prager og David de Lemos, som begge skal ha dødd 13. januar 1885. Gravplassen var aktiv fram til 1917, da det ble opprettet en ny jødisk gravlund på Helsfyr. I alt rommer gravplassen 197 graver.

Jødiske tradisjoner tilsier at graver aldri skal fjernes. De skal rett og slett vare evig. Derfor ble gravlunden værende da Sofienberg gravlund ble omgjort til park på 1960-tallet. Vedtaket om fredning bidrar til at denne tradisjonen fortsetter å holdes i hevd.