Gravplassmelding

En gravplassmelding kan være veiledende, en statusrapport eller en juridisk bindende plan, men den vil uansett være et viktig dokument i planleggingen av et helhetlig tjenestetilbud til folk der de bor.

Hva er en gravplassmelding?

En gravplassmelding kan defineres som en samlet status for gravplassene i en kommune og en plan for utvikling av dem. Vanligvis omfatter en gravplassmelding alle gravplassene i kommunen, men det kan utarbeides gravplassmelding for en enkelt gravplass.

Tema i gravplassmeldingen

Vanligvis er målet med gravplassmeldingen å få en oversikt over ledig gravkapasitet i kommunen. Utgangspunktet for utarbeidelsen er som regel lovens krav om at det i hver kommune skal være en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3% av kommunens befolkning (gravplassloven § 2).

Gravplassmeldingen kan gi grunnlag for å beregne hva behovet vil være i framtida og dermed hjelpe gravplassmyndigheten å innfri lovens krav. En gravplassmelding kan imidlertid omfatte mange andre tema enn kapasitet og arealbehov.

Vurderingstemaer kan blant annet være kulturminneaspektet og behovet for bevaring av hele eller deler av gravplassen(e). Her kommer ofte også kunsthistoriske vurderinger inn.

Andre tema kan være vurderinger av gravplassene som parkmessige anlegg, universell utforming, belysning og vedlikeholdsetterslep. En gravplassmelding kan også inneholde en plan for hvilke tiltak som bør iverksettes framover og en oversikt over kostnader knyttet til dette.

Gravtyper

En gravplassmelding kan brukes til å skaffe oversikt over kapasitet med tanke på ulike gravtyper. Vurdering av ulike tros- og livssynssamfunns behov er et naturlig tema.

Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring skal behovet for særskilt tilrettelagte graver vurderes. Det er derfor lurt å ha dette med i gravplassmeldingen som del av gravplassmyndighetens plan for et helhetlig tilbud.

Kommunens plansystem

Normalt vil det være hensiktsmessig at gravplassmyndigheten, gjerne i samarbeid med kommunen og eventuelt med hjelp av en konsulent, utarbeider planen.

En gravplassmelding kan være en temaplan eller en kommunedelplan som utarbeides sammen med kommuneplanen og/eller som del av kommunens planstrategi, for å få oversikt over om det er behov for å sette av nytt areal eller om det er gravplassareal som kan omdisponeres til annen bruk.

En eventuell omdisponering av areal kan også komme som resultat av nye nasjonale retningslinjer, slik som vern av dyrka mark, myrområder eller naturmangfold. Rettslig status er ikke definert i lovverket, den er i utgangspunktet ikke rettslig bindende. Dersom kommunen vedtar planen, kan planen gjøres rettslig bindende.

Grunnlag for planlegging

De fleste kommuner har flere gravplasser. Disse kan være av ulik alder og være plassert mer eller mindre sentralt med tanke på hvor i kommunen befolkningstettheten er størst. De ulike gravplassene kan ha ulikt tilbud når det gjelder type gravfelt, for eksempel tilrettelagt gravfelt eller minnelunder.

En gravplassmelding er et nyttig verktøy for å sikre en helhetlig oversikt over status og behov framover på de ulike gravplassene i kommunen. Meldingen kan vise hvilke gravplasser som har størst press og hvor planlagte utvidelser av gravplasser bør legges. Hvor man planlegger utvidelser bør ses i sammenheng med hvor det forventes befolkningsvekst i framtida.

En gravplassmelding kan også vise at kommunen har tilstrekkelig areal, eller til og med at det er overkapasitet på enkelte gravplasser. Den kan da gi grunnlag for å vurdere om enkelte gravplasser eller felt på sikt skal stenges. Utvidelse og anleggelser av nye gravplasser kan være ressurskrevende både med tanke på tid, økonomi og areal, og bør være verd innsatsen i et langt tidsperspektiv.

Forvaltningen av gravplasser bør derfor inngå i kommunens helhetlige planlegging og ses som del av det øvrige tjenestetilbudet i kommunen. En gravplassmelding vil være et viktig verktøy i denne planleggingen. En gravplass har sentrale funksjoner i lokalmiljøet og befolkningens liv, bør ligge der av der folk bor – alle bør ha en «nærgravplass».