Loven forskjellsbehandler gravplasser nord i landet

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Ved å utvide fredningstiden reduseres inntektene fra festeavgift. Dette gir gravplassmyndigheter nord i landet en ekstra økonomisk belastning, skriver kirkevergen i Hemnes.

Reglene for fredningstid og fri grav er regulert i gravplassloven som sier at «En grav kan nyttes til ny gravlegging når det har gått minst 20 år siden siste gravlegging og vedtektene for gravplassen ikke fastsetter en lengre fredningstid» (§ 8). Gravplassforskriften utdyper at en fri grav ikke kan belegges med festeavgift i fredningstiden (§16). 

De geografiske og klimatisk forholdene medfører lengre fredningstid i nord. Nesten alltid ut over de 20 årene som lovverket fastsetter som minimumsperiode. Gravplassmyndigheten i Hemnes har kartlagt gjenbruk av graver og status for nedbrytning i vårt område – det vil si rett sør for polarsirkelen. Med tele 4-6 måneder i året vil nedbrytning ikke skje innenfor lovens 20 år. Prosesser skjer seinere i frossen mark. Teleutfordringer varierer fra år til år. Det er sjelden tele over 100 cm, men det skjer enkelte år at graver har tele 150 cm. 

Enkelte år med store nedbørsmengder – som i 2022, blir jorden mettet med vann. Stort vanninnhold i jordsmonnet gir ustabilitet ved gravlegging, og vanntetthet hindrer oksygentilgangen og med det nedbrytingsforholdene. Når en grav kan gjenbrukes vil avhenge av klimaendringene og må av den grunn jevnlig vurderes av forvaltningene. 

Inntil for få år siden var det begrenset krav til kistemateriale. I mange områder har det vært lokale kisteprodusenter i små og stor skala. De benyttet fint treverk, leverte godt snekkerhåndverk og malte kistene med en god maling. Det medfører at en rekke steder rundt om i landet er det kister som er nærmest lufttette. Noen steder ble det i tillegg benyttet plast i svøp eller i kisten. Harde tresorter og høy håndverkskvalitet, sammen med bruk av linoljemaling/tjære gir kombinasjoner som påvirker de naturlig prosesser. 

Har en klimatiske utfordringer, jordsmonnsutfordringer og kistematerialeutfordringer kan en nærmeste glemme gjenbruk. 

Det har de seneste årene blitt forsket på egnet jordsmonn for gravplasser (Prosjektet Egnet jord til kistegraver, NIBIO). Dette er bra, men vi må ikke glemme de eldre anleggene. Det er dem vi har flest av, og mange har utfordringer knyttet til nedbrytningstid.  

"De geografiske og klimatisk forholdene medfører lengre fredningstid i nord."

Tiden er inne for å endre regelverket slik at det blir mer rettferdig. Gravplassloven bør skille mellom fri gravperiode og fredningstid. Fri gravperiode kan godt vært 20 år og i den perioden kan ikke festeavgift kreves. Men dersom klimatiske eller andre forhold gjør at fredningstiden må utvides bør forvaltningen gis mulighet til å kreve festeavgift når den frie gravperioden er avsluttet – selv om fredningstiden fortsatt løper. 

Med stadig flere døde vil arealmengde og kostnader til vedlikehold øke i fremtiden. Alle gravplasser bør ha de samme forutsetningene i lovs form, også økonomiske.