Minnelunder i nord

De siste årene er det anlagt mange navnede minnelunder rundt om i landet. Gravplassen har gjort en undersøkelse om hvordan det ligger an i Troms og Finnmark. Denne delen av landet har spredt bebyggelse og god tilgang til arealer. I Finnmark er det ennå ikke etablert noen krematorier og har følgelig en svært lav kremasjonsandel. Kommunene i Troms benytter seg av både Tromsø, Harstad og Narvik krematorium. – Så hvordan slår dette ut med hensyn til å etablere navna minnelunder?

Stor forskjell på Troms og Finnmark

Undersøkelsen vår viser at det er stor forskjell mellom Troms og Finnmark.

I de 20 kommunene i Troms er interessen stor for minnelunder i de fleste kommuner, bortsett fra 7 av de minste. Men også i de små, der det ikke har vært etterspørsel, vurderer man å anlegge felt for navna minnelund i forbindelse med utvidelse av kirkegårder. I de 13 andre kommunene er det allerede minnelunder, eller de er under arbeid eller planlegging. I 2022 ligger det an til åpning av den første minnelunden i Storfjord, i Skibotn. Hatteng er under planlegging.

I Finnmark er det ingen navna minnelunder pr i dag, men 5 kommuner har det på sine planer. I Båtsfjord er arbeidet starta. I Hammerfest og Nordkapp arbeides det nå med minnelund pga økende etterspørsel og høyere kremasjonsandel. I Gamvik behandles sak om minnelund i oktober. Lyngen vurderer. Også i Alta planlegges å etablere flere minnelunder. I de øvrige 14 kommunene har det ikke vært etterspørsel etter minnelunder og det er nesten ingen kremasjoner.

I Troms er det åpnet 1 ny minnelund hvert av de 3 siste årene. I november 2019 ble Geitryggen i Lenvik (nå Senja) åpnet og innviet. Sommeren 2020 ble Rå minnelund i Kvæfjord åpnet og Tromsø gravlund har nylig åpnet sin navna minnelund, dvs i 2021. Harstad var først ute i Troms, med Trondenes minnelund, innviet i 2013 og Tofta minnelund i 2017.

Minnesmerke i stein

De fleste som har etablert minnelund, velger minnesmerke i stein. I Tromsø og Harstad (Fredly)(anonym) er det valgt gjenbruk av gammel stein. Vi ser også tendenser til å velge lokal steinleverandør, f. eks Altaskifer i Storfjord, Rå med Altaskifer i grunnen og svart Larvikitt på minnesmerket og Gratangen med Tjeldsund granittstein. I kommunene Sørreisa og Dyrøy har de gått litt mot strømmen og valgt minnesmerke i tre. Minnesmerket er laget lokalt og består av vertikalstilte ospelengder som er behandlet med jernvitrol.

En minnelund per gravplass

Dyrøy, Målselv og Sørreisa planlegger/ har fått godkjent navna minnelund på alle sine kirkegårder, og det er derfor ikke så mange plasser på hver, bare 20-30 plasser. Minnelundene er tilrettelagt for både urnegraver og kistegraver. De bruker samme type monument på alle kirkegårdene. Straumen kirkegård er den første kirkegården i Sørreisa som har tatt i bruk sin navna minnelund. Opprettelse av navna minnelund har skjedd ved en omregulering av eksisterende gravplassser.

Søke godkjenning om opprettelse av navna minnelund

I forbindelse med opprettelse av nye gravplasser må man søke godkjenning. Tidligere søkte man bispedømmerådet om godkjenning, nå er det statsforvalteren i Vestfold og Telemark som skal ha søknadene til godkjenning. Det gjelder også hvis man omregulerer felt på eksisterende gravplass til minnelund, fordi det regnes som en vesentlig endring av gravplassen. I den forbindelse må man også huske å endre de lokale gravplassvedtektene, slik at de også passer for navna minnelund. Det er ikke ønskelig, men mulig, å søke statsforvalteren om godkjenning i etterkant.

Hva skyldes den økende etterspørselen?

Når vi ser en økende etterspørsel etter navna minnelunder i distriktene har det sammenheng med at folk flytter fra distriktene til byene. Dermed er det ingen igjen til å stelle gravene. Gravlegging i minnelunder er en gravform som imøtekommer dem som ønsker en navnet grav på hjemplassen, men ikke har noen som kan ta ansvar for graven med eget gravminne og plantestell. Et felles gravmonument med plantefelt som blir stelt løser den utfordringen. – Slik det er for folk i hele landet.

Hva kan være grunnen til at navna minnelunder ikke planlegges?

Vår undersøkelse viste at Finnmark, som har lang vei til krematorier, har liten etterspørsel etter minnelund, da de fleste minnelunder som er opprettet gjelder urnegraver. Det er svært få i de små kommunene i Finnmark som blir kremert. I undersøkelsen vår fikk vi fram at det er mulig å anlegge minnelund for bare kister, bare urner eller for både urner og kister.

Flere av forvaltningene viste også til stram kommuneøkonomi. Flere som planlegger for en utvidelse av gravplassen med minnelund, gjennomfører arbeidet med utvidelsen av de ordinære feltene og setter utforming av minnelunden til et senere tidspunkt – når de en gang får økonomi til å opprette en vakker, verdi og parkmessig utforming av en minnelund.

Det gode eksempel - Rå minnelund i Kvæfjord

Etter flere år med etterspørsel om minnelund i Kvæfjord, var planene om minnelund godkjent av både kirkelig fellesråd, bispedømmerådet og Kvæfjord kommune i 2018, og arbeidet ble satt i gang. Kommunen bidro til 800 000 til finansieringen, pengene ble overført til Kvæfjord kirkelige fellesråd og budsjettet holdt!

18. juni 2020 ble minnelunden åpnet, og det har vært en suksess fra dag 1. Tidligere år hadde klager på manglende stell vært en gjenganger, men nå strømmer det over med positiv omtale. Det skyldes i stor grad den gode prosessen som har vært gjort fra kirkeverge Eli-Annie Marthinussen. Hun har sørget for god informasjon under hele prosessen. Det har vært holdt flere informasjonsmøter og bl.a har Kvæfjord menighet sin facebookside blitt brukt flittig til å vise framdrift i prosjektet. Prosjektledelse med plan for gravplassen og anbud ble satt bort til et eksternt firma. I tillegg ble det lagt vekt på at feltet for navnet minnelund fikk en god plassering på gravplassen med sentral beliggenhet og fin utsikt. Det planlagte feltet for minnelunden var opprinnelig plassert på et restareal, men det ble gjort en vellykket omregulering.

Kirkevergen fulgt også opp anbefalingene for utforming av minnelund. Dvs at den blir et godt sted å være. Den skal være et sted for ro og ettertanke. At den skal bli et tilbud for alle, det vil si at den er tro- og livssynsnøytral. I valg av vegetasjon er det valgt stauder som gir årstidsvariasjoner gjennom blomstring, løv-farger, fruktsetting og lukter. I tillegg er det tenkt på belysning, noe som er viktig i nord, med den lange mørketida. Minnesmerket er i svart larvikitt med navneskilt i aluminium. Steinlegging rundt monumentet, med bl.a Altaskifer, bidrar til et vakkert og verdig inntrykk.

Det er kirkegårdsarbeider som har ansvar for stell av minnelunden

Kvæfjord skiller seg ut ved at det ikke tas betaling for plass i navna minnelund. Det har sammenheng med at de viderefører en tidligere ordning der det ble kompensert for at utenbygds måtte betale for kremasjon ved Harstad krematorium. – Det må de fremdeles, men slipper da å betale noe for gravlegging og navneplate i navna minnelund. Det er Kvæfjord sitt svar på at kistegravlegging og urnegravlegging skal være sidestilte. – De sørger for at det også gjelder i det praktiske liv – dvs ikke ekstra kostnader for dem som velger kremasjon.