– Går vi mot en mer sammensatt sektor?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

På vei inn i et nytt kapittel for gravplassektoren, kan det være på sin plass å reflektere litt over hva som har skjedd de siste årene, hva som har preget utviklingen og ikke minst hva som må sikres for å ivareta sektorens samfunnsoppdrag i møte med fremtiden.  

Utviklingen av det moderne gravplassvesenet har i stor grad fått retning av et detaljert lovverk med en tydelig verdibase. Likeverdet står sentralt og kommer til uttrykk gjennom like rettigheter for alle. Gravfreden og krav til orden og verdighet tydeliggjør gravplassenes særskilte betydning. Med detaljnivået knyttet til myndighetsutøvelse, ansvarsdeling og tekniske forhold, viser lovgiver at dette er et sensitivt tjenesteområde der tilfeldighetene ikke kan rå.  

Utviklingen fra noe nær en enhetskultur til økende kulturelt mangfold i samfunnet, har blitt speilet gjennom utvikling av praksis og lovverk. Livssynsmangfoldet skal møtes med et livssynsåpent gravplassvesen. Her kommer gravplasstjenestenes samfunnsoppdrag til syne:

• Sikre renslig, verdig og trygg håndtering av døde kropper.
• Sikre alle en verdig gravferd og grav, uansett økonomi, sosial status, livstolkning eller hjemsted.
• Sikre forutsigbar, profesjonell forvaltning.

Med dette blir de offentlige gravplasstjenestene en integrert del av velferdssamfunnets ivaretagelse av innbyggerne.

Tilpasning til samfunnsutviklingen har krevd en bred profesjonalisering av sektoren. Ved siden av det kulturelle mangfoldet, har økte krav til tjenestekvalitet og tjenestemangfold utfordret. Krav til profesjonalitet i forvaltningen har banet vei for digitalisering og nye arbeidsformer. Utviklingen i bransjene tilknyttet sektoren har skjerpet behovet for rollebevissthet og avklart arbeidsdeling. Med lovendringene i 2011, ble skillet mellom lokalkirkens roller som henholdsvis gravplassmyndighet og organ for trossamfunnet tydeliggjort.

Samarbeid mellom sentrale aktører

Mye har med andre ord skjedd på relativt få år. Her har godt etablerte relasjoner mellom aktørene i sektoren spilt en viktig rolle. Gjennom det yrkesfaglige, partssammensatte samarbeidet i KA-sektoren, har det blitt utviklet kompetansetiltak for ansatte, på tross av at målgruppen er liten og økonomien sårbar. At sektoren i all hovedsak har ligget under ett avtaleverk har vært en viktig forutsetning for dette unike samarbeidet.

"Gravfreden og krav til orden og verdighet tydeliggjør gravplassenes særskilte betydning."

Gravplassforeningen har ivaretatt en viktig funksjon som kurstilbyder, kulturbærer og koblingspunkt mellom sektor og gravplassrådgiveren. Foreningen har og vært en overbygning for kontakt og utveksling mellom majoriteten av kirkelige og minoriteten av kommunale gravplassforvaltninger. Det har gjennomgående vært en god dialog mellom departement, partene i sektoren og gravferdsbransjen. Samarbeidet mellom aktørene i sektoren har i stor grad vært preget av felles forståelse for sentrale problemstillinger og de overordnede målene for utviklingen.

Selv om denne beskrivelsen kan fremstå som ren idyll, er det mange områder hvor vi skulle ha kommet vesentlig lenger. Jeg tenker da særlig på manglende likestilling mellom kistegravlegging og kremasjon, praksis knyttet til manglende nedbrytning og prioriteringen av konkurransedyktige vilkår for ansatte, når vi ser sektoren under ett. I tillegg kommer en rekke små og store tema som krever samarbeid og avklaring. Utviklingen av en hensiktsmessig krematoriestruktur og beredskapsdimensjonen ved gravplassektorens rolle, er eksempler på to tunge tema. Spørsmålet blir hvordan vi kan sikre oversiktlige og gode samarbeidsrelasjoner også i fremtiden.

Mot en mer sammensatt sektor?

Etter siste endring i gravplassloven fikk kommunene styrket sin mulighet til å ta rollen som lokal gravplassmyndighet. I landets største by tyder alt på at kommunen nå vil ta det helhetlige ansvaret for gravplassforvaltningen. I Stavanger har det blitt tatt steg for å se om det kan være formålstjenlig med en kommunalisering også der. Med tanke på at kommunene uansett har et medansvar for myndighetsutøvelsen på gravplassområdet, og ikke minst finansieringsansvaret, er det naturlig at vi vil se flere initiativ som i Oslo og Stavanger. Spørsmålet er hva motivasjonen for slike initiativ blir. Er det ambisjoner på vegne av samfunnsoppdraget, eller er det utsikter til besparelse og effektivisering? Svaret vil antagelig variere mye fra sted til sted.

"Har lokalkirken ambisjoner om å ivareta ansvaret for gravplassene også i fremtiden, må den vise evne og vilje til å prioritere."

Med Kirkemøtets vedtak høsten 2022, ligger fremtidig politisk og faglig ledelse av den tverrfaglige, lokale kirkelige virksomheten på tegnebrettet. Så langt har gravplass fått forsvinnende lite oppmerksomhet i Kirkemøtets debatter og kirkerådets utredninger. Det er vanskelig å se en refleksjon rundt hva gravplasstjenestene som samfunnsoppdrag innebærer eller ambisjoner knyttet til området. Hvor godt Den norske kirkes ordning lykkes med å legge til rette for ivaretakelsen av gravplassforvaltning og samarbeid med kommunene, vil antagelig ha stor betydning for hvorvidt vi vil få en bred utvikling mot kommunalisering av gravplassmyndighetene.

Men det er ikke bare kirkens sentrale organer som bør se utfordringen her. Lønnsutvikling, prioritering av den enkelte ansattes faglige utvikling og evne til å utforme stillinger til å leve av og med, kan også ses som uttrykk for hvor viktig gravplassvirksomheten i realiteten anses å være lokalt i fellesrådene og i deres interesseorganisasjon. Har lokalkirken ambisjoner om å ivareta ansvaret for gravplassene også i fremtiden, må den vise evne og vilje til å prioritere.

Hvordan vil nye aktører løse samfunnsoppdraget?

Dersom vi ender med en mer sammensatt sektor, vil det utfordre dagens samarbeid aktørene imellom. Tunge KS vil bli en viktigere aktør. Med to mer likestilte avtaleområder i sektoren, vil det partssammensatte, yrkesfaglige samarbeidet antagelig bli vanskeligere å holde sammen. Det er vanskelig å se for seg et slikt samarbeid på tvers av avtaleområder. En sammensatt sektor vil kreve nytekning rundt samarbeidet om kompetanseutvikling. Erfaringene gjennom de siste tjue årene, tilsier at et slikt samarbeid må ha en partssammensatt, sentral forankring.

"Enhver instans som begjærer rollen som lokal gravplassmyndighet, må våge å spørre seg selv hvorfor."

Enhver instans som begjærer rollen som lokal gravplassmyndighet, må våge å spørre seg selv hvorfor. Handler det om ambisjoner på vegne av samfunnsoppdraget, eller er begrunnelsene mer instrumentelle? Er man villig til å foreta reelle, nødvendige prioriteringer for å lykkes?

Tjenesteområdet er avhengig av aktører som interessepolitisk makter å holde sektorens samfunnsbetydning synlig og vise ambisjoner på vegne av samfunnsoppdraget. I den store sammenhengen er gravplassområdet lite. Med begrenset politisk og offentlig oppmerksomhet ligger særlig velferdsdimensjonen utsatt til. Utviklingen mot økt kompleksitet i tjenesteområdet vil høyst sannsynlig fortsette. Et godt samarbeid mellom aktørene vil bli viktigere enn noen gang.

Bjarne Kjeldsen

Rådgiver
Fagforbundet