Sandnes kirkegård i Alstahaug

Et hov er en betegnelse på en gammel hedensk kultplass, sannsynligvis en bygning viet til kultisk aktivitet.

Det var her Torolv Kveldulvsson holdt sete, og Sandnes gård sammen med Tjøttagodset var et maktsentrum i Hålogaland på 900-tallet.

Området var et maktsentrum i tidligere tider. Hvem husker ikke Hårek på Tjøtta og hans bestemor Sigrid på Sandnes?

Lite vitner om denne storslagne tiden i området, men det er oppført et langhus av en privataktør i nærheten av Sandnes kirkegård. Langhuset vitner om den aktiviteten som en gang har vært her. Gravplassen omsluttes av Fylkesveg 17, Kystriksvegen, på den ene siden og Sandneselva på den andre.

Sandneselva ligger i en dal nedenfor kirkegården og det går en tursti langs med denne. Randvegetasjonen langs med elva danner en grønn vegg og ligger som et fint bakteppe for kirkegården. I sørvest troner fjellkjeden de Sju søstre og danner et flott skue for besøkende.

Planprosess

Planleggingen av utvidelsen for Sandnes kirkegård startet med et forprosjekt i 2008. Hovedprosjektet hadde oppstart i 2012. Slike prosjekter tar gjerne lang tid da de gjerne er store og kompliserte. Prosjektet ble delt inn i tre delområder:

• Ny kirkegård, utvidelse med parkering.
• Parkeringsareal ved hovedinngang.
• Eksisterende kirkegård, oppgradering som inkluderer belysning, beplantning, vannposter, ny hovedinngang m.m., samt opprettelse av nye gravfelt.

I denne artikkelen fokuseres det hovedsakelig på utvidelsen av kirkegården.

Design

Sandnes er kjent for å ha en sur vind, derfor var det viktig å tenke på elementer som kunne dempe. Hovedelementet i designet er vegetasjon som omslutter hvert gravfelt og samtidig hele kirkegårdutvidelsen. Det er planlagt et uterom, et uterom der det skal være godt og intimt å oppholde seg, et rom for refleksjon, sorg og glede. Kirkegården sitt hovedelement, vegetasjonen, er i stadig utvikling, og landskapsrommet vil endres over tid. Gravfeltene er formet organisk og omsluttes av levegetasjonsbelter som med tiden vil gi livd for vinden. Vegsystemet går i en sløyfe og binder sammen den eldre delen av kirkegården sammen med den nye slik at det blir en samlet enhet.

Vegetasjon

Det har vært viktig å dempe den sure vinden på kirkegården, og det har derfor vært ønskelig å bruke vegetasjon aktivt for å skape livd i tillegg til å skjerme kirkegården visuelt fra omgivelsene. Vegetasjonsbeltene har en varierende bredde og vil fungere som leplantning. Når vinden dempes vil det også bli et godt mikroklima på kirkegården som igjen vil gi gode forhold for vekst av plantene. Prinsippet for vegetasjonsfeltene er lave busker i ytterkant, høyere busker og trær i midten. Plantene/vegetasjonen planlegges først og fremst med tanke på at den skal være hardfør og at det skal være forholdsmessig lite vedlikehold. Det var ønskelig med blomstring gjennom store deler av vekstsesongen. Den starter opp med løkblomstring på våren, som avløses av busker som blomstrer gjennom hele vekstsesongen, før høsten setter inn og høstfargene tar over. Vegetasjonen ble valgt ut slik at den domineres av røde høstfarger, både på trær og busker. En del busker ble også plassert slik at fargene både under blomstring og ved høstfarger, skulle framheve linjene i landskapsrommene og omslutte gravfeltene. Det ble valgt ut trær som kan bli flere hundre år. De ble også valgt ut med tanke på at de danner tak med sine trekroner når de vokser til. Ett tett vegetasjonsbelte vil gi en avskjermet og rolig kirkegård som innbyr til opphold og ettertanke og som demper sur vind under gravferder.

Graver

For kirkegårdsutvidelsen er rommene rundt gravfeltene organisk formet og omsluttet av levegetasjonsbelter. Det var viktig at rommene ikke ble for store, men at de ble intime, og at vegetasjonen dermed ville bidra med å dempe vinden. Gravminnene er rettet mot vegen slik at gravene henvender seg til folk som går langs den. I sør på kirkegårdsutvidelsen er det anlagt et urnefeltområde. Opprinnelig ble det planlagt gravminne for hver enkel urnegrav, men det ble i ettertid bestemt at det skulle anlegges et felles minnesmerke. Ettersom den eldre delen av kirkegården ikke hadde et eget gravfelt for muslimer, er det satt av ett felt for muslimer i nord på den nye delen av Sandnes kirkegård.

Det ble etter hvert anlagt 12 nye gravfelt på den eksisterende kirkegården. Det var mulig å få til flere gravfelt ved driftsbygningen, men planlegger frarådet fellesrådet det da området utelukkende bør være drifts-/reserveareal.

Materialvalg og konstruksjoner

Inngangspartiene er viktige elementer for en kirkegård, og både hovedinngangen på den eksisterende kirkegården og inngangen til kirkegårdsutvidelsen fikk portstolper i granitt med portblad i jern. Det var opprinnelig en eksisterende steinmur ved inngangspartiet til kirkegården, men den var i så dårlig stand at den ble revet. Det ble planlagt en ny mur ved inngangspartiene, men det ble av økonomiske hensyn likevel valgt et tregjerde med kun portstolper i granitt. I tillegg ønsket kirkelig fellesråd å videreføre bruken og utformingen av eksisterende tregjerde, da velforeningen for kirkegården, Sandnes kirkegårdsforening, ønsket å bidra med arbeidet til oppsetting og snekring av nytt gjerde. Det ble brukt impregnert trevirke ferdig pigmentert i mørkebrunt.

Det var opprinnelig ikke belysning på den eldre kirkegården, men det ble lagt inn belysning for alle tre delområder; eksisterende kirkegård, utvidelse av kirkegården og parkeringsplassene. Til belysning av kirkegården ble det anbefalt og brukt lyspullerter for å få en dempet og forsiktig belysning langs vegene. På parkeringsplassene og ved vannpostene ble det valgt parklysarmaturer. Det er mørkt store deler av året her i nord og belysningen har derfor vært et kjærkommet element for dem som både ferdes på kirkegården og dem som kjører forbi når mørket har senket seg på høsten og i vinterhalvåret.

Den eldre kirkegården hadde ikke benker. Det er viktig at de etterlatte har mulighet til å sette seg ned og ha mulighet til mimring, ettertanke og hvile når de er tilstede på kirkegården, det ble derfor satt ut fastmonterte parkbenker for alle landskapsrom med gravfelt for ny kirkegård.

Det ble anbefalt og valgt å bruke prefabrikkerte vannposter fra Bentzen, en tysk produsent av kirkegårdsutstyr, men under byggefasen ble vannpostene produsert av entreprenøren selv.

Vegene på den nye kirkegården er grusveger slik som på eksisterende kirkegård. Det ble lagt vekt på fremkommelighet for alle brukergrupper der stigningsforholdet på vegen selvsagt ble tilpasset universell fremkommelighet.

Parkeringsareal

Den gamle parkeringsplassen var en liten grusplass uten noen form for oppmerkede parkeringsplasser eller definert ytterkant, og det kunne være kaotisk på parkeringsplassen under begravelser. Begge parkeringsplassene ble opparbeidet, asfaltert og oppmerket slik at det ble definert et godt kjøremønster. For parkeringsplassen ved eksisterende kirkegård ble det planlagt vegetasjon som ramme rundt for å dempe inntrykket av parkeringsarealet, samt at kjøremønsteret ble ytterligere definert. For kirkegårdsutvidelsen ble det planlagt 25 parkeringsplasser langs med kirkegården. Det ble benyttet en eksisterende snuplass ved parkeringsarealet ettersom vegen inn til kirkegården er en blindveg.

Spesielle forhold

Fra eksisterende kirkegård har det tidligere sklidd ut masser på området som skulle utvides. Det ble derfor gjennomført en omfattende geoteknisk undersøkelse for å avklare forholdene rundt dette og for å unngå lignende hendelser i framtiden. Kirkegården ligger ved Sandneselva som ligger en del lavere enn kirkegården. Området langs med elva er et friområde med turvegnett. Da den eldre kirkegården ble bygget ble det lagt ut avløpsledninger med drensvann/spillvann mot dette bekkedraget. For å ta hensyn og unngå å støte folk som går tur langs med elva, ble dreneringen fra en del av eksisterende kirkegård mot sør påkoblet det kommunale nettverket i forbindelse med kirkegårdsutvidelsen.

Drift og vedlikehold

Kirkegården ble planlagt med tanke på enkelt vedlikehold. Vegen ble lagt i en sløyfe og koblet på vegen til den gamle kirkegården slik at det ble lettere ferdsel med kjøretøy inne på kirkegården. Valg av busker og trær ble gjort med tanke på minimalt vedlikehold for de ansatte. Det ble avsatt godt med areal for brøyting langs med vegene. Avfallsdunker ble etablert ved vegnettet slik at det forenklet vedlikeholdet av dem samt vannpostene. De vil med tiden bli skjermet ytterligere av vegetasjon. Det var opprinnelig svært få tinestasjoner på eksisterende kirkegård og det krevde svært lange ledninger for å nå ut til kantene av kirkegården. For å lette arbeidet til graverne ble det derfor planlagt nye og mange tinestasjoner, både for den eldre og nye kirkegården. Hver tinestasjon dekker 20-25 meter i radius. Dette har forenklet arbeidsdagen for de ansatte.

Vigsling

Den nye delen av Sandnes kirkegård var ferdig 2015 og ble vigslet tirsdag 10. mai 2016 ved prost Olav Rune Ertzeid. Det var en høytidelig seremoni med påfølgende hyggelig sammenkomst med taler og servering i anledning dagen.